Som de fleste industrialiserte land i dag, står Kina overfor mangel på faglærte arbeidere. Det presserende behovet for å redusere arbeidsstyrken og øke produktiviteten har fått Beijing til å komme opp med en løsning: installere flere industriroboter i fabrikker. Dette vil imidlertid ikke hjelpe.
For å forbedre produksjonslinjer som kan produsere produkter med høyere verdi, lanserte Kinas departement for industri og informasjonsteknologi Robot Plus-applikasjonsplanen forrige måned. Den har et klart mål: å doble tettheten av roboter i industrisektoren innen 2025 fra 246 per 10 000 arbeidere i 2020. Planen foreslår å utvide bruken av maskiner til å omfatte vannkraft, vindparker og kritiske energisystemer.
Denne typen teknologimålretting er Beijings måte å gjøre ting på (tenk «Made in China 2025»). Ifølge Daiwa Capital Markets Hong Kong Ltd. trenger robottettheten bare å øke med 13 % per år(1) for å nå det sistnevnte målet. Samtidig vil landets produksjonsarbeidsstyrke sannsynligvis krympe de neste tre årene, slik den gjorde i 2020. Produktivitetsveksten fortsatte å avta, noe som økte etterspørselen etter industrielt utstyr. Samlet sett peker trenden mot den ideelle balansen mellom tilbud og etterspørsel etter automatisering.
Hjemmelagde selskaper som Estun Automation og Shenzhen Inovance Technology bygger raske, presise maskiner som kan sette sammen biler, bevege seg i 3D og bøye på komplekse måter – nesten som en menneskehånd. Andre kan sveise, skru skruer og lage lasermerker. Metallbearbeidings- og bildelselskaper tar igjen, med en salgsøkning på 72 % i siste kvartal av 2022. De japanske selskapene Fanuc Corp. og Yaskawa Electric Corp. hadde en ledende posisjon i markedet og dekket mesteparten av etterspørselen.
I mellomtiden har regjeringens tidligere satsing på å automatisere fabrikker resultert i at Kina har verdens største robotarbeidsstyrke og det høyeste antallet årlige installasjoner. Dette bidrar til å øke produksjonshastigheten og forbedre produksjonsnøyaktigheten.
Det at man installerer flere roboter i produksjonslokalene betyr imidlertid ikke at Kina vil oppnå raske teknologiske fremskritt og et hopp i produktiviteten. Selv om disse maskinene er designet for å fylle hullene i arbeidsstyrken, krever de også høyt kvalifiserte mennesker for å høste fordelene med smart produksjon. Uten riktige kvalifikasjoner kan ikke ansatte programmere og betjene automatiseringsutstyr.
Gitt hvor raskt Kina tar i bruk denne teknologien, er det usannsynlig at landets 300 millioner migrantarbeidere vil bidra betydelig til bruttonasjonalproduktet i industrien. Per 2021 har bare 12,6 % en høyskolegrad eller høyere.
Dette bekymrer verdens største arbeidsstyrke. Innen utgangen av dette tiåret vil opptil 40 prosent av operasjonene som utføres av hundrevis av millioner migrantarbeidere være automatiserte. Med over halvparten av dem i alderen 41 år og eldre, er omskolering utfordrende. Samtidig vil det ta tid å tiltrekke seg yngre, mer dyktige og utdannede kinesere – og det vil ikke skje i takt med økende robottetthet eller innenfor tidsrammen som er satt av departementet. Samtidig foretrekker færre og færre å være engasjert i produksjon, og foretrekker tjenester. Disse innbyggerne er nå mindre mobile og ser etter arbeid nærmere hjemmet.
For å stoppe ytterligere frafall har myndighetene gjort store anstrengelser for å oppmuntre arbeidere til å gå tilbake til jobbene sine etter null bedring etter covid. En rekke subsidier har blitt annonsert. Etter kinesisk nyttår ble tusenvis av busser, fly og tog mobilisert for å frakte folk til produksjonssentre og byggeplasser. I den sørlige byen Dongguan brukte tjenestemenn nesten 3 millioner dollar på rekruttering. Selv om dette kan hjelpe infrastruktur og tjenester, kan denne innsatsen bli undergravd hvis få mennesker er i stand til å betjene komplekse roboter i kinesiske fabrikker.
Politikerne retter oppmerksomheten mot opplæring og kompetanseheving av arbeidsstyrken. De oppfordrer også bedrifter til å investere i yrkesfaglig utdanning. Det kan hjelpe, men Beijing må gjøre mer for å få arbeiderne til å ta igjen robotene. Det siste han ønsker er en haug med inaktive maskiner.
Denne spalten gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til redaktørene eller Bloomberg LP og dets eiere.
Anjani Trivedi er spaltist for Bloomberg Opinion. Den dekker sektorer som politikk og selskaper innen ingeniørfag, bilindustri, elbil- og batteriindustrien i Asia-Stillehavsregionen. Tidligere var hun spaltist og reporter innen finans og marked for The Wall Street Journal. Før det var hun investeringsbankmann i New York og London.
Publisert: 23. mars 2023
