Den kinesiske regjeringens nye restriksjoner på energibruk har ført til at flere leverandører av Apple, Tesla og andre selskaper midlertidig har stanset produksjonen i mange kinesiske fabrikker.
Ifølge rapporter hevdet minst 15 kinesiske børsnoterte selskaper som produserer ulike materialer og varer at de har stoppet produksjonen på grunn av strømmangel.
I de siste dagene har strømbrudd bremset eller stengt ned industrier over hele Kina, noe som utgjør nye trusler mot den kinesiske økonomien, og kan ytterligere blokkere den globale forsyningskjeden før den kritiske julehandelssesongen i Vesten.
Flere leverandører av Apple, Tesla og andre selskaper har midlertidig stanset produksjonen i mange kinesiske fabrikker for å overholde strengere krav til energieffektivitet og sette forsyningskjeden for elektroniske produkter i fare i høysesongen. Dette tiltaket er en del av den kinesiske regjeringens nye restriksjoner på landets energibruk.
For Apple er timingen kritisk, ettersom teknologigiganten nettopp har lansert sin nyeste iPhone 13-serie med enheter, og ettersom leveringsfristen for nye iPhone-modeller har blitt utsatt, øker restordrene. Selv om ikke alle Apple-leverandører er berørt, har produksjonsprosessen for deler som hovedkort og høyttalere blitt stoppet i flere dager.
Ifølge analytikere hemmes landets økonomiske vekst av produksjonstap forårsaket av strømbrudd. Ifølge Reuters opplyste imidlertid de to store taiwanske brikkeprodusentene, brikkeprodusentene United Microelectronics og TSMC, at fabrikkene deres i Kina opererer normalt.
Kina er både verdens største energiforbruker og verdens største utslipper av karbondioksid. Den kinesiske regjeringen har midlertidig stengt ned elektrisitet i flere store produksjonsområder, tilsynelatende for å dempe de skyhøye prisene for energioperatører og minimere utslipp.
Ifølge den siste rapporten annonserte Apple-leverandøren Unimicron Technology Corp 26. september at deres tre datterselskaper i Kina vil stanse produksjonen fra klokken 12.00 den 26. september til midnatt den 30. september for å overholde lokale myndigheters retningslinjer for strømrestriksjoner. På samme måte annonserte Apples leverandør av iPhone-høyttalerkomponenter og eieren av produksjonsanlegget i Suzhou, Concraft Holdings Co., Ltd., at de vil stanse produksjonen i fem dager frem til klokken 12.00 den 30. september, mens varelageret vil bli brukt til å dekke etterspørselen.
I en uttalelse opplyste Eson Precision Ind Co Ltd, datterselskap av Taiwans Hon Hai Precision Industry Co., Ltd. (Foxconn), at produksjonen ved Kunshan-fabrikken vil bli suspendert frem til 1. oktober. Ifølge en Reuters-rapport sa kilden at Foxconns Kunshan-fabrikk hadde «svært liten» innvirkning på produksjonen.
En av kildene la til at Foxconn måtte «justere» en liten del av produksjonskapasiteten sin der, inkludert produksjon av bærbare datamaskiner som ikke er fra Apple, men virksomheten merket ingen betydelig innvirkning på andre store produksjonssentre i Kina. En annen person sa imidlertid at selskapet måtte flytte skiftene til noen Kunshan-arbeidere fra slutten av september til begynnelsen av oktober.
Siden 2011 har Kina brent mer kull enn alle andre land til sammen. Ifølge data fra oljeselskapet BP sto Kina for 24 % av det globale energiforbruket i 2018. Det er anslått at Kina fortsatt vil toppe listen innen 2040, med 22 % av det globale forbruket.
Den kinesiske regjeringen utstedte en utviklingsplan for fornybar energi i desember 2016 som et tillegg til sin «13. femårsplan» for sosioøkonomisk utvikling, som dekker perioden 2016–2020. Den forpliktet seg til å øke andelen fornybar energi og ikke-fossil energibruk til 20 % innen 2030.
I 2017 ble over 30 % av den fornybare energien som ble produsert i Xinjiang- og Gansu-provinsene i det nordvestlige Kina ikke brukt. Det er fordi energien ikke kan leveres dit den trengs – de tett befolkede storbyene i Øst-Kina, som Shanghai og Beijing, ligger tusenvis av kilometer fra hverandre.
Kull er fortsatt sentrum for Kinas blomstrende økonomi. I 2019 sto det for 58 % av landets totale energiforbruk. Kina vil legge til 38,4 GW kullkraftproduksjon i 2020, noe som er mer enn tre ganger den globale installerte kapasiteten.
Nylig uttalte imidlertid Kinas president Xi Jinping at Kina ikke lenger vil bygge nye kullkraftverk i utlandet. Landet har besluttet å øke sin avhengighet av andre energikilder og har lovet å oppnå karbonnøytralitet innen 2060.
Ifølge Reuters har utilstrekkelig kullforsyning, strengere utslippsstandarder og sterk etterspørsel fra fabrikker og industrier presset kullprisene til rekordhøye nivåer og fått Kina til å begrense bruken kraftig.
Siden minst mars 2021, da myndighetene i Indre Mongolia-provinsen beordret noen tungindustrier, inkludert et aluminiumsmelteverk, til å redusere bruken for å nå provinsens energiforbruksmål i første kvartal, har Kinas enorme industribase slitt med å takle sporadiske strømpriser. Økning og bruksrestriksjoner.
I mai i år mottok produsenter i Kinas Guangdong og store eksportland lignende krav om å redusere forbruket på grunn av varmt vær og lavere enn normalt nivåer av vannkraftproduksjon, noe som resulterte i strømnettspenninger.
Ifølge data fra Den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen (NDRC), Kinas viktigste planleggingsbyrå, har bare 10 av de 30 regionene i Fastlands-Kina oppnådd energisparemål i løpet av de første seks månedene av 2021.
Byrået kunngjorde også i midten av september at regioner som ikke når målene sine vil bli ilagt strengere straffer, og lokale tjenestemenn vil bli holdt ansvarlige for å begrense den absolutte energietterspørselen i regionene sine.
Derfor har lokale myndigheter i provinsene Zhejiang, Jiangsu, Yunnan og Guangdong oppfordret selskaper til å redusere strømforbruket eller -produksjonen.
Noen strømleverandører har varslet storbrukere om å stoppe produksjonen i rushtiden (som kan vare fra kl. 07.00 til 23.00) eller stenge helt ned to til tre dager i uken, mens andre har fått ordre om å stenge ned inntil videre eller frem til en bestemt dato, for eksempel, vil soyabønneforedlingsanlegget i Tianjin i Øst-Kina bli stengt 22. september.
Påvirkningen på industrien er omfattende, inkludert kraftkrevende anlegg som aluminiumsmelting, stålproduksjon, sementproduksjon og gjødselproduksjon.
Ifølge rapporter hevder minst 15 kinesiske børsnoterte selskaper som produserer ulike materialer og varer at strømmangel har ført til at produksjonen har stoppet. Det er imidlertid ikke klart hvor lenge strømforsyningsproblemet vil vare.
Du vet uten tvil at Swarajya er et medieprodukt som er direkte avhengig av støtten fra leserne i form av abonnementer. Vi har ikke styrken og støtten til et stort mediekonsern, og vi kjemper heller ikke om et stort reklamelotteri.
Vår forretningsmodell er deg og ditt abonnement. I slike utfordrende tider trenger vi nå din støtte mer enn noensinne.
Vi tilbyr mer enn 10–15 artikler av høy kvalitet med ekspertinnsikt og meninger. Vi er åpne fra klokken 7 om morgenen til klokken 10 om kvelden for å sikre at du, leseren, kan se hva som er riktig.
Å bli sponsor eller abonnent for en avgift så lav som Rs 1200/år er den beste måten for deg å støtte arbeidet vårt på.
Swarajya – et stort telt med rett til å tale for frihetssenteret, som kan kontakte, kontakte og imøtekomme det nye India.
Publisert: 07. oktober 2021
